2 uker i Sveits

Årets sommer- ferie gikk til Zermatt, der vi skulle løpe Sveits 6-dagers den første uke og gå i fjellet den andre uken.
Zermatt er en liten by som ligger på 1600 meter nærme den italienske grensen med hele 16 4000-meters topper rundt seg. En må ta tog opp til byen da byen er bilfri, utenom at det da kjøres med elektriske biler over alt der, noe som jeg syntes det kunne bli for mye av i de trange gatene i byen. Den første uke leide vi en fin leilighet på Haus Domino, med muligheter for matlaging og korte avstander til fasilitetene.
Var ikke så innstilt på å satse for hardt på løpene, selv om terrengene var spennende og hardt. Da lokket det heller mer med fjellturer i det fantastiske fjellområdene rundt byen. Allerede dagen før løpene skulle starte tok jeg og Johanna en gå tur fra Zermatt og opp til Hörnlihütte, som ligger i foten av fjellet Matterhorn (4500m). Hytten brukes til overnatting og mellomstasjon på vei opp til Matterhorn. Turen ble noe i det lengste laget, med 1700 meter stigning og 8 timers vandring. Det verste var faktisk å gå ned igjen, noe både smertene i lår og knær bekreftet. De første løpene ble derfor løpt med allerede stiv bein og sliten kropp, men det var jo tross alt ferie vi var på. Prologen gikk som sprint i de trange gatene i Zermatt, med fellesstart og 3 runder. Skikkelig gøy sprint med teknisk krevende orientering og mange turister som stod i veien.
Vi droppet det tredje løpet og tok oss heller en tur til Stockhorn (3500m) på tirsdagen. Var ikke så mange høydemeter opp fra toppen av heisen, men en fin, og til tider litt luftig, sti opp. Her kunne vi studere turen opp til Dufour spitze (4634m), som vi skulle prøve oss på etter den første uken. Dagen etterpå var det hviledag, noe vi benyttet til å få litt breerfaring. Tok heisen opp til Kleine Matterhorn og gikk over breen opp til Breithorn (4200m). Vi gikk i et taulag på 9 personer, og fikk en fin tur med utrolig utsikt. Breen var for det meste fin, men flere steder måtte en hoppe over sprekker. Vi gikk derfor med full sikring hele turen. Så med forskrekkelse en del idioter med o-sko og ingen sikring som tok den samme turen. Med friskt i minne om at bare noen dager tidligere hadde det falt 2 stk. i en sprekk bare noen hundre meter fra heisen (heldigvis gikk de med tau, men måtte få hjelp av helikopter for å få de opp igjen) ristet jeg bare på hodet og håpet at det ikke ville skje noe. Etter turen brukte vi noen timer oppe på breen til å øve inn litt redningsmetoder, hvis vi skulle være uheldige å falle i noen sprekker.
Etter flere turer i fjellet og 3 løp, var jeg allerede sliten i bein og kropp. Høyden gjorde også sitt til at det var ekstra slitsomt. Så de neste dagene ble det bare o-løp og avslapping i Zermatt. Endte til slutt på 60 plass i eliteklassen, uten at det betydde noe særlig.
Så var det endelig klart for turen opp til Dufour spitze, som ligger i Monte Rosa. Søndagen brukte vi på å komme oss opp, en tur på 4 timer, til Monte Rosa hütte, som ligger på ca 2800 meter. Der skulle vi sove frem til kl 02 på natten, før turen opp til toppen skulle gjennomføres. På hytta fikk vi servert en 4-retters middag og slappet av, selv om det ikke ble så mye søvn den natten. Lå for det meste og tenkte på den lange turen vi skulle snart begynne på. Fra hytta skulle vi gå 1800 høydemeter, først på fjell, så isbre, og så siste biten på en fjellegg bort til toppen.
Var varmt og stjerneklart da vi la av gårde kl 02.45 med lykt på hodet. Så allerede flere lys foran oss oppover i lia, men det var også mange bak oss. Tor, som allerede for noen år siden hadde tatt denne turen før, ledet oss godt oppover både det steinete første partiet, og over det sprekkete partiet i begynnelsen av breen. Etter hvert begynte det å bli lysere og da sola lyste først øverst på de høyeste fjelltoppene, var det et fantastisk syn som ga nye krefter. Et stykke oppover breen delte sporet seg, og fra tidligere studering av sporene oppover, mente vi at en burde ta det som gikk lengst til venstre, og at sporene ville møtes igjen lengre oppe. Men etter noen timer med sliting oppover, så endte vi på kammen mellom Dufour spitze og Nordende (litt over 4500m). Opp mot eggen gikk det en renne med noen tau som er lagt ut for sikring. Vi prøver å komme oss opp den, men da det plutselig kommer et lite ras med snø og stein nedover (som viste seg å bli utløst av noen som var på vei ned renna), fant vi ut at vi verken hadde nok sikringsutstyr og at det var for farlig å komme seg opp. Det ble litt uenighet i gruppa, noe som endte i at noe ville gå ned til der vi gikk feil og prøve seg på toppen igjen. Jeg bestemte meg for å ikke ta den sjansen, da jeg ikke hadde mye lyst til å gå over partiet med sprekker på breen lengre nede for seint på dagen da sola hadde fått varmet for mye opp snøen. Og ble med taulaget som gikk ned. De som prøvde seg på toppen en gang til nådde heller ikke toppen da de ble anbefalt å snu av en guide ikke så langt fra toppen, da det begynte å bli seint på dagen. Det betydde at jeg kom meg opp på litt over 4500 meter, litt over 100 meter fra toppen. Turen tilbake var lang og når vi veltet inn på togbanen så hadde vi vært ut og gått i over 13 timer. Selv om jeg ikke kom meg opp til toppen denne gangen, så fikk jeg en veldig fin tur å mye bra erfaring med å gå i fjellet. Toppen kommer til å være der lenge, så kanskje jeg får sjansen en annen gang…
De siste dagene av ferien benyttet jeg og Johanna til å vandre og slappe av i fjelleområdene rundt Zermatt, med overnatting i det flotte teltet vi har skaffet oss.
Alt i alt ble det en veldig fin ferie med en del slit og mange fantastiske naturopplevelser.