Sørlandshelg

Da det var fri på torsdag tok jeg også fri fra jobben på fredag, og fikk meg en langhelg i Grimstad. Det var på tide Johanna fikk se hvordan det er der jeg kommer fra. Selvfølgelig etter litt masing fra mamma og pappa om at jeg ikke hadde vært hjemme siden jul...
Det ble en rolig helg med litt trening i kjente trakter, sightseeing i Grimstad, båtturer med fisking og mye avslapping og god mat. Sånn det skal være når en er hjemme en tur. Er deilig å kunne komme ned til sørlandet og slappe skikkelig av en helg. Pappa hadde fått satt ut båten, så skjærgården måtte besøkes. Nå utenfor høysesongen er det nydelig og stille ute på sjøen. Været var litt skiftende, men for det meste fint.
Johanna er ivrig etter å få fisk.

Og fiskelykken var meget god. Vi fikk flere fine torsk, og Johanna fikk dratt opp den største av dem alle...etter litt kjemping og frykt for den store fisken som dro så hardt i fiskestanga :)

Pappa tester fiskestanga.


Se så stor fisk jeg fikk....

På kvelden ble det grillig med nyfisket torsk, og det smaker ekstra godt når en selv har kommet med fangsten.
Var godt med en rolig helg hjemme, for fremover blir det mye reising og konkurranser. Først til helgen er det pinseløpene på Elverum, helgen etter Raumerrittet på terrengsykkelen, og så er det Jukola. Blir mye morro fremover!

Sykkelsporten er en risikoidrett!

Grusveiene innover i nordmarka er endelig tørre og frie for snø, og
det har allerede blitt noen turer innover marka på terreng- sykkelen. I går var det tid for en ny tur sammen med Vidar og Christian (se Christians blogg for hans beskrivelse av turen). Turen gikk fra Sognsvann, forbi Bjørnholt og inn til Kikut, ned til Sørkedalen, og opp i Holmenkollen.
På disse turene er kjøreviljen stor og det blir alltid litt rykking og tempoøkninger underveis. Men i de lange bakkene ned mot Sørkedalen blir jeg litt uoppmerksom og får forhjulet mitt inn i bakhjulet til Christian, som resulterer i at jeg blir skjøvet ut til siden og ut mot kanten av veien. Farten ligger på rundt 45 km/t og jeg forstår at dette kommer til å bli stygt!! På siden av veien er det en liten fjellknaus som det er ingen vei utenom....jeg løsner det ene beinet fra pedalen for å prøve å redde meg inn, men det er sjanseløst. Jeg fyker over sykkelen i en "fin" salto og lander oppe i skrenten med sykkelen over meg. Alt skjer veldig fort og det er ikke noe annet å gjøre enn å håpe på at det går bra. Vidar og Christian får stoppet fort opp og de ser skremt ut! Det tar noen sekunder før jeg får sjekket om alt er som det skal være, og får sagt til Vidar, som vettskremt allerede er på vei tilbake til meg, om at alt er ok. Resultatet blir noen sår på beinet, vondt i ene foten og hullete sykkelklær...det kunne heldigvis vært mye verre. Resten av turen tar vi det litt roligere, ihvertfall nedover...
Foto: Christian Bøen (syntes jeg fortsatt ser litt skremt ut)

Holmenkollstafetten

Holmenkollstafetten er vårens vakreste eventyr for friidrettsnorge. Tidligere har jeg løpt for Ås friidrett, men i år hadde jeg lyst til å løpe for Bækkelaget. Laget bestod av løpere fra friidrett, ski og orientering. Etter litt dårlig løping i fjor, startet vi i Menn Senior, pulje 2. Jeg var satt opp på 2.etappe, en etappe jeg aldri har løpt før. Etappen er på 1300 meter og starter inne på Bislett stadion, går rett over gressmatta og ut maratonporten, rundt stadion og opp Norabakken. 1.etappen vår løp meget bra og sendte meg ut først i tet. Prøvde å starte kontrollert uten å få for mye syre i beina før bakken. Syntes det fløyt greit, men var usikker på hvor fort det gikk. Opp bakken presset jeg skikkelig på og da bakken flatet noe ut mot vekslingen var det bare å presse maks så syra spruta i beina. Merket at jeg ikke hadde så mye å gi de siste meterne og ble passert av et lag rett før veksling. Løping med maks fart på asfalt over så kort tid er ikke noe jeg ofte gjør, og når en kommer i mål så er det både vondt i brystet og i beina. Vi løp bra gjennom hele stafetten og vant puljen vår! Jeg brukte 4,37 og hadde 25. beste etappetid i Menn Senior. Vi ble nr. 23 sammenlagt i Menn Senior og brukte totalt 57,56. Neste år rykker vi derfor opp i pulje 1 (klassen under Elite). Da hadde det vært gøy om flere av våre beste o-løperene i klubben hadde stilt til start. Er ikke farlig noen ganger å løpe med publikum langs hele løypa og med strekktider som viser faktisk hvor fort du løp...

Klatring ute

I helgen prøvde jeg for første gang klatring ute. Jeg har tidligere prøvd noe klatring inne, men aldri ute.



Jeg og Johanna hadde hørt om et bra sted i nærheten av Kinna, der Johanna bor. Etter noen telefoner fant vi endelig frem og vi ble positivt overrasket. For det meste er terrengformasjonene i dette området av Sverige flate, men her var det en fin klippe som var perfekt til klatring. Stedet brukes mye av andre og det var satt opp toppfester mange steder. Så da var det bare å feste tauet i disse slik at vi kunne klatre med toppsikring.



Første gangen gikk det greit et stykke oppover, men da jeg plutselig kikket ned, fikk jeg litt skjelven og ville ned igjen. Måtte forvisse meg flere ganger om at alt var klart før jeg turde å slippe meg bakover. Men etterhvert ble selvtillitten og motet større, og flere av rutene opp ble gjennomført.
Å være ute i naturen å klatre var utrolig deilig, med en avslappet stemning og en kunne ta det tempoet en ønsket. Blir garantert mere av dette fremover.

Tiomila

Da er vårens vakreste eventyr over for denne gang. Men det ble riktig moro og BSK var med på å sette farge på stafetten.
Etter litt for dårlig løping på nattgranskningsløpet i mossemarka ble jeg satt opp på 2.etappe på 2.laget. Men med Vidar på 1.etappe var jeg forberedt på å gå ut helt i tet. Og Vidar skuffet ikke, han var med i teten på alle varslingene underveis og vekslet bare minuttet etter de første.
Jeg hadde kjent at formen var på gang de siste treningene før tiomila, og når jeg løper i de store stafetter blir jeg alltid inspirert og skjerper meg ekstra. Ut fra start går det veldig fort og jeg ser halen på tetklynga foran meg. Jeg nærmer meg gradvis, men har den lengste gaflingen på 1.post. Passer på å ha den nødvendige kontrollen for å ikke få noen små sleiver. I det første partiet med krevende orientering er det mange som virrer rundt og det er viktig å bevare roen og stole på sin egen orientering. Får en liten sleiv på 30 sek, men resten av postene sitter som de skal. Ser både NTNUI og Halden, og føler at jeg nærmer meg teten. Ved passering av samlingsplass skriker Vidar til meg "1 minutt bak teten", og rett etterpå ser jeg Christian på 1.laget vårt, stående å klø seg litt i hodet. Ut til det neste krevende partiet etter samlingsplass blir vi en klynge på 7-8 mann, som blir redusert til bare 2 mann når vi løper tilbake mot samlingsplass igjen. Jeg ser ingen foran oss og lurer "er vi alene i tet eller ligger det en klynge foran?". Slår fra meg tanken og fokuserer heller på å være tilstede og jager videre. Stempler rett før Halden på 5te siste, men merker at jeg begynner å bli trøtt og har vondt i magen. Må slippe litt på de siste enkle postene, men er meget godt fornøyd når jeg leverer kartet til Jørn på 3.etappe.
Vekslet som 25.mann, rundt 3min bak teten. Syntes jeg løp veldig bra på slutten så det må ha gått fort i tetklyngen også. Går nok litt fortere i en stor klynge enn med 2 løpere sammen...hadde også 25.beste etappetid.
Videre så løper laget vårt litt varierende, men vi klarer å komme oss inn på 69.plass. Litt bak målsettingen, men godkjent. 1.laget vårt løper veldig bra og kjemper helt i toppen det meste av stafetten. Taper litt mot slutten, men sikrer 10.plass med stabil og bra løping av Mikkel på siste. Han virket meget sterk og knuste Valentin Novikov fra Delta på slutten.
Syntes tiomila i år ble et spennende og bra arrangement, med GPS, TV-kontroller og mange meldeposter underveis. Var ikke lett å få tid til noe søvn underveis i stafetten...