Ny blogg!!

Det har ikke skjedd så mye på denne bloggen i det siste, og grunnen er at jeg sammen med Vidar har opprettet en ny blogg om terrengsykling og satsing frem mot årets store mål Transalp fra 14.-22.juli. Her vil vi skrive litt om treningen vår, utstyrsvalg og deltakelse på forskjellige ritt. Så sjekk bloggen vår: www.teamsolberg.blogspot.com

Seier i IlleGal multisport

Forrige helg var det tid for min føste multisportkonkurranse, nemlig Ille Gal med start og mål fra Holmenkollen. I utgangspunktet skulle jeg være på lag med Chistian Bøen, men da han måtte melde avbud pga. sykdom ble jeg med på laget Team Multihjul med Vidar og Per Olaussen Konkurransen gikk ut på å samle mest mulige poeng innen 4 timer, der hvert påstartende 15min over gav 1 minuspoeng og over 5 timer medførte disk. Postene gav forskjellige poeng- summer ut fra avstanden til posten. Vi hadde på forhånd bestemt oss for ruta som gikk opp til Tryvannstårnet, Frognerseteren, Skar, Øyungen, opp til Fagervann, til Grefsenkollen via Sandermosen, så helt over til Kolsåstoppen via Fossumbanen og Ankerveien, og så tilbake til Holmenkollen. Alle postene kunne vi sykle til utenom opp til Fagervann og Kolsåstoppen.
Vi startet hardt og fikk luke umiddelbart, men det var lenge igjen....og jeg merket at jeg var sliten i motbakkene. Da en del av grusveien var isete og vi ikke kjørte med piggdekk, så tok disse partiene lengre tid enn ventet, men vi kjørte etter planene selvom vi så at det ville bli vanskelig å nå 4 timers grensen. Med bare 1 minsupoeng for hvert startende 15min over så var det viktigste å komme inn under 5 timer. Opp til Kolsåstoppen merket jeg at det ikke var mye krefter igjen, men fikk i meg en Maxim gel og energibar og kviknet litt til igjen. Utsikten på Kolsåstoppen fikk vi ikke nyte denne gangen, for det var et godt stykke tilbake til mål og tiden nærmet seg 4 timer. I bakkene ned igjen fikk Per en punktering, og da jeg skulle snu for å hjelpe til, så oppdaget jeg at mitt forhjul også var punktert. Jeg sjekket dekket om det var noen som stakk gjennom, men fant ingenting og begynte å fylle dekket med gasspatronen. Men det viste seg at det fortsatt var igjen noe i dekket og den nye slangen var også punktert. Nå hadde vi bare Vidars slange igjen, men etter et kjapt blikk på bakhjulet mitt så var det også punktert...og det var bare å begynne å gå hjemover. Vidar og Per syklet av gårde for å rekke fristen på 5 timer, og kom i mål på 4,53,13. Tror Vidar hadde sin hardeste tur opp til Holmenkollen noensinne....Jeg ble etterhvert hentet på en bensinstasjon der jeg satt med cola og pølse :)
Etter finregning av poengene kapret vi til slutt første plassen! En moro konkurranse der vi fikk en fin sightseeing i Oslos nærmeste mark og topper. Etterpå var det pizza og video fra Rondane Multisport. Takk til Ole og Ola for en slitsom, men hyggelig lørdag.
Resultater og info om arrangementet.

Rypejakt på Hovden

For to uker siden tok jeg, pappa og Vidar turen til Hovden for høstens jakttur. I nærheten av Hovden ligger det et stor fjellområde som vi kunne kjøpe dagskort for småviltjakt. Planen var at vi skulle jakte på fredag, lørdag og søndag hvis været var godt nok.
På fredag var det tett tåke fra morgenen av, men vi startet tidlig og passet på å hele tiden vite hvor vi var. Det var spennende å gå der i tåka og høre rypenes karakteristiske lyder, men som regel lettet de før vi kom nærme nok og forsvant i tåka. Utover dagen lettet tåka og et nydelig fjellandskap kom til syne. Vi skremte opp flere store kull, men det ble ingen fulltreffer denne dagen.
På lørdag var det også tett tåke, så vi ventet 1 time før vi kjørte av gårde til terrenget. Når vi kom frem hadde tåken lettet og sola skinte fra skyfri himmel! Allerede på vei opp til første fjellparti skremte Vidar opp et kull og fikk fyrt av noen skudd. Alle rypene fløy videre, men det falt noen fjær fra den ene....jeg gikk over en liten kolle i den retningen de fløy, og fikk øye på en av rypene. Da den så meg prøvde den å fly av gårde, men jeg fikk endelig inn en fulltreffer og rypa stupte i bakken. Endelig klarte jeg å felle min første rype!
På søndagen var det også nydelig vær og utrolig deilig temperatur til å være midten av oktober på 1400 meters høyde. Selvom det ikke ble noen fangst denne dagen, så fikk vi en fantastisk fin tur i fjellet.
Var moro å erfare at vi har et så bra jaktområde i nærheten av hytta vår. Blir nok flere turer hit i årene fremover.

Tøft på Vestmarkrittet

Vestmarkrittet har start og mål i sentrum av Asker og den 45 km lange løypa byr på flere krevende stipartier og nedforkjøringer, samt småkupperte grusveier. Både jeg og Vidar plasserte oss i første rekke i startpulja vår, og ut fra start ligger Vidar foran å drar feltet. Hadde ikke han lært fra forrige helg....jeg ligger også langt fremme, men i det første terrenpartiet så strekker ikke teknikken eller beina til og jeg må slippe de beste. Blir liggende med en ny klynge, men må slippe i flere av stipartiene og må bruke mye krefter på å kjøre de inn igjen. Her er det et klart forbedringspotensiale, skal jeg henge skikkelig med må jeg bli råere og bedre i de tekniske partiene. Så det blir nok flere turer på stier fremover.
Stiene var også gjørmete og våte, så det tok skikkelig på kreftene, og selvom rittet bare er på 45 km så ble det et hardt ritt. Kom meg i mål på 1,55,27 som nr.5 i klassen min, og får premie og greier!
Og så hva med duellen Dag/Johanna vs. Vidar/Linda? Jo, vi blir skikkelig knust! Vidar syklet klart sterkere enn meg og ble nr.2 i klassen på tiden 1,51,45. Linda syklet imponerende bra på 2,29,01 i sitt første ritt! Johanna, som også syklet ritt for første gang, kjempet seg godt gjennom den krevende løypa på 2,57,10. Men vi kommer sterkere tilbake...
Resultater fra rittet kan studeres her.

Opptur på Holmenkollrittet

I helgen var det klart for nok et sykkelritt, Holmenkollrittet. Løypa er på 42 km og har start og mål på Holmenkollen, går ned til Hammeren via Ullevålsetern, opp til Movann, tilbake forbi Sandermosen til Hammeren, for så å ta bakkene tilbake samme vei opp til Holmenkollen. Både jeg og Vidar er godt kjent med traséen, og har gledet (gruet) oss til dette rittet.
Det er alltid viktig å kjøre hardt ut fra start slik at en kommer med en godt gruppe fra starten av. Vidar åpner sterkest, mens jeg blir liggende i puljen bak. Når vi kommer ned til Hammeren ligger jeg 50 sek bak Vidar, men på vei opp bakkene til Movann ser jeg han foran meg, liggende alene, og gruppen min tar han igjen på toppen av bakkene. Spør om det går greit, men får bare en grimase tilbake og forstår at åpningen var litt for hard. Vi blir liggende sammen tilbake til Hammeren og det blir kjørt hardt nedover. Men jeg passer på å ligge godt fremme i feltet, noe som også medfører at jeg må ta noen føringer. Inn i bakkene fra Hammeren sprekker gruppen opp og jeg ligger som nr.3 oppover. Snur meg etter hvert bakover og ser at vi bare er 4 igjen i gruppa, og ingen Vidar!
Dette gir meg litt ekstra krefter i de lange bakkene oppover til Ullevålsetern, men kjenner i lårene mine at dette koster. Klarer å bite meg fast og kjemper meg opp de bratte bakkene i lysløypa mellom Ullevålsetern og Holmenkollen, og ruller i mål på tiden 1,25,02 som nr. 21 av alle i turklassen, 7,31 min bak vinneren (eliten syklet samme trasé i begynnelsen, men har en runde rundt Holmenkollen som de sykler 5 ganger på slutten). Vidar kjemper seg også bra opp og kom i mål 1,46 min bak meg på en 30.plass. Var godt å slå Vidar igjen, da han har slått meg på de 2 tidligere rittene han har vært med på i år!
Syntes rittet har en fin trasé, med en ikke så teknisk krevende løype, men med mye harde og lange motbakker.
Til neste helg er det Vestmarkrittet, og da skal både Johanna og Linda være med også. Det blir en skikkelig duell mellom sammenlagt tidene Dag/Johanna og Vidar/Linda :-)
Resultater
(Bildene av meg og Vidar er tatt av Terje Antonsen på grenserittet i år)

Nedtur på NM

Årets NM gikk på "hjemmebane" på Hovden, der vi har hatt hytte de siste årene. Har ikke blitt så mye løping i sommer, så valgte å stå over langdistansen, for å prøve å ha friske bein til mellomdistansen og stafetten. Men på kvalifiseringen så var beina tunge og jeg følte at det ikke gikk fort nok. Fikk noen bommer på tilsammen ca 1min, men ble ikke bedre enn nr.16 i pulja og klarte ikke å kvalifisere meg til finalen, ca. 50sek fra 12.plass. Så da ble det å være publikum på finalen. Syntes egentlig micro-delen fungerte bra med spenningen om hvor mange runder løperne ville få. Men det er mange grep som burde blitt gjort for å få dette bedre, blant annet så må det være lett synlig hvor mange runder løperne får og en burde få se de fleste micro postene fra samlingsplass. Egentlig så syntes jeg det er spennende nok å følge med på vanlig mellomdistanse med publikumsposter, meldinger fra skogen, GPS og storskjerm. For mange var dette årets første møte med micro-o, og da blir det litt merkelig at det skal være i NM. NM burde følge distansene som løpes i VM.
På stafetten løp jeg siste etappe på 3.laget, og fikk et meget godt utgangspunkt av Ulf og Tor. Løp ut som nr.6, blant annet sammen med Nydalen, som ble nr.3. Gikk bra i starten, og fikk heng på Anders N etter passering av samlingsplass. Men tempoet var nok litt for høyt for meg, og fikk en stor bom på 2min i en gaflingspost. Ble en stor bom til på slutten og vi raste ned på resultatlista til en 17.plass. Sorry gutter, min feil!
Fremover nå blir det mer terrengsykling med Holmenkollrittet til helgen og Vestmarkrittet helgen etterpå.

Ny klubb!

Jeg og Vidar har nå bestemt oss for å sykle for sykkelklubben der vi kommer fra, nemlig Grimstad Sykleklubb.

Drakten har vi allerede fått skaffet oss, og det blir moro å få representere en Grimstad klubb igjen! Da vi ikke har syklet for noen klubb tidligere kan vi allerede fra nå av sykle for klubben. Så pass opp for Grimstad-toget som kommer susende forbi deg.... :-)

Grenserittet

Da jeg ikke kan være med på Birkebeinerrittet i år, pga. at NM på Hovden går samme helga, var Grenserittet årets store mål på sykkelen. Jeg syklet rittet for første gang i fjor, og da var det skikkelig dårlig vær med regn og en veldig sølete løype. Da brukte jeg 2t og 56min, en tid jeg håpet på å knuse i år.
I år fikk jeg også med Vidar, som har trent godt på sykkelen i sommer og virket meget sterk. Per Olaussen skulle også være med i år, som i fjor var 15 min foran meg.
Var litt skeptisk før start da jeg neste ikke hadde vært på sykkelsetet den siste måneden. Jeg og Vidar klarte å snike oss frem i pulje 1, noe som er viktig for å få et godt utgangspunkt. I begynnelsen var det bare å gi alt en hadde og det sprutet melkesyre allerede etter noen få kilometer. Men det er viktig å være godt med fra starten av slik at en kommer med en god gruppe når det roer seg litt ned utover rittet. Syntes at jeg måtte jobbe mye i starten og var litt skeptisk til hvor langt det ville holde, men utover rittet føler jeg at beina fungerer overraskende bra og selvom jeg i perioder må slite litt, flyter det godt av gårde. De siste milene er uansett harde, men får litt ekstra krefter da jeg kommer sammen med Jon pedersen mot slutten. Etter at han får en liten luke rett før siste bakke klarer jeg å tette luka opp bakken og vi kommer side om side på oppløpet. Jeg gir alt jeg har med krampe i begge lårene, men Jon klarer å snike seg så vidt foran med et nødskrik:) Tiden viste 2t og 43 min, som er en forbedring med 13min! Noe jeg er meget godt fornøyd med. Vidar sykler også meget sterkt og kommer inn 4min før meg på 2t og 39min, bare 14min bak vinneren! I samme klynge som Vidar kommer også Per inn. Neste år skal tiden presses enda mer ned, og det kommer nok til å bli noen timer på rulla i vinter slik at grunnlaget blir enda bedre før neste sesong! Satser også på å få syklet noen flere ritt utover høsten.

2 uker i Sveits

Årets sommer- ferie gikk til Zermatt, der vi skulle løpe Sveits 6-dagers den første uke og gå i fjellet den andre uken.
Zermatt er en liten by som ligger på 1600 meter nærme den italienske grensen med hele 16 4000-meters topper rundt seg. En må ta tog opp til byen da byen er bilfri, utenom at det da kjøres med elektriske biler over alt der, noe som jeg syntes det kunne bli for mye av i de trange gatene i byen. Den første uke leide vi en fin leilighet på Haus Domino, med muligheter for matlaging og korte avstander til fasilitetene.
Var ikke så innstilt på å satse for hardt på løpene, selv om terrengene var spennende og hardt. Da lokket det heller mer med fjellturer i det fantastiske fjellområdene rundt byen. Allerede dagen før løpene skulle starte tok jeg og Johanna en gå tur fra Zermatt og opp til Hörnlihütte, som ligger i foten av fjellet Matterhorn (4500m). Hytten brukes til overnatting og mellomstasjon på vei opp til Matterhorn. Turen ble noe i det lengste laget, med 1700 meter stigning og 8 timers vandring. Det verste var faktisk å gå ned igjen, noe både smertene i lår og knær bekreftet. De første løpene ble derfor løpt med allerede stiv bein og sliten kropp, men det var jo tross alt ferie vi var på. Prologen gikk som sprint i de trange gatene i Zermatt, med fellesstart og 3 runder. Skikkelig gøy sprint med teknisk krevende orientering og mange turister som stod i veien.
Vi droppet det tredje løpet og tok oss heller en tur til Stockhorn (3500m) på tirsdagen. Var ikke så mange høydemeter opp fra toppen av heisen, men en fin, og til tider litt luftig, sti opp. Her kunne vi studere turen opp til Dufour spitze (4634m), som vi skulle prøve oss på etter den første uken. Dagen etterpå var det hviledag, noe vi benyttet til å få litt breerfaring. Tok heisen opp til Kleine Matterhorn og gikk over breen opp til Breithorn (4200m). Vi gikk i et taulag på 9 personer, og fikk en fin tur med utrolig utsikt. Breen var for det meste fin, men flere steder måtte en hoppe over sprekker. Vi gikk derfor med full sikring hele turen. Så med forskrekkelse en del idioter med o-sko og ingen sikring som tok den samme turen. Med friskt i minne om at bare noen dager tidligere hadde det falt 2 stk. i en sprekk bare noen hundre meter fra heisen (heldigvis gikk de med tau, men måtte få hjelp av helikopter for å få de opp igjen) ristet jeg bare på hodet og håpet at det ikke ville skje noe. Etter turen brukte vi noen timer oppe på breen til å øve inn litt redningsmetoder, hvis vi skulle være uheldige å falle i noen sprekker.
Etter flere turer i fjellet og 3 løp, var jeg allerede sliten i bein og kropp. Høyden gjorde også sitt til at det var ekstra slitsomt. Så de neste dagene ble det bare o-løp og avslapping i Zermatt. Endte til slutt på 60 plass i eliteklassen, uten at det betydde noe særlig.
Så var det endelig klart for turen opp til Dufour spitze, som ligger i Monte Rosa. Søndagen brukte vi på å komme oss opp, en tur på 4 timer, til Monte Rosa hütte, som ligger på ca 2800 meter. Der skulle vi sove frem til kl 02 på natten, før turen opp til toppen skulle gjennomføres. På hytta fikk vi servert en 4-retters middag og slappet av, selv om det ikke ble så mye søvn den natten. Lå for det meste og tenkte på den lange turen vi skulle snart begynne på. Fra hytta skulle vi gå 1800 høydemeter, først på fjell, så isbre, og så siste biten på en fjellegg bort til toppen.
Var varmt og stjerneklart da vi la av gårde kl 02.45 med lykt på hodet. Så allerede flere lys foran oss oppover i lia, men det var også mange bak oss. Tor, som allerede for noen år siden hadde tatt denne turen før, ledet oss godt oppover både det steinete første partiet, og over det sprekkete partiet i begynnelsen av breen. Etter hvert begynte det å bli lysere og da sola lyste først øverst på de høyeste fjelltoppene, var det et fantastisk syn som ga nye krefter. Et stykke oppover breen delte sporet seg, og fra tidligere studering av sporene oppover, mente vi at en burde ta det som gikk lengst til venstre, og at sporene ville møtes igjen lengre oppe. Men etter noen timer med sliting oppover, så endte vi på kammen mellom Dufour spitze og Nordende (litt over 4500m). Opp mot eggen gikk det en renne med noen tau som er lagt ut for sikring. Vi prøver å komme oss opp den, men da det plutselig kommer et lite ras med snø og stein nedover (som viste seg å bli utløst av noen som var på vei ned renna), fant vi ut at vi verken hadde nok sikringsutstyr og at det var for farlig å komme seg opp. Det ble litt uenighet i gruppa, noe som endte i at noe ville gå ned til der vi gikk feil og prøve seg på toppen igjen. Jeg bestemte meg for å ikke ta den sjansen, da jeg ikke hadde mye lyst til å gå over partiet med sprekker på breen lengre nede for seint på dagen da sola hadde fått varmet for mye opp snøen. Og ble med taulaget som gikk ned. De som prøvde seg på toppen en gang til nådde heller ikke toppen da de ble anbefalt å snu av en guide ikke så langt fra toppen, da det begynte å bli seint på dagen. Det betydde at jeg kom meg opp på litt over 4500 meter, litt over 100 meter fra toppen. Turen tilbake var lang og når vi veltet inn på togbanen så hadde vi vært ut og gått i over 13 timer. Selv om jeg ikke kom meg opp til toppen denne gangen, så fikk jeg en veldig fin tur å mye bra erfaring med å gå i fjellet. Toppen kommer til å være der lenge, så kanskje jeg får sjansen en annen gang…
De siste dagene av ferien benyttet jeg og Johanna til å vandre og slappe av i fjelleområdene rundt Zermatt, med overnatting i det flotte teltet vi har skaffet oss.
Alt i alt ble det en veldig fin ferie med en del slit og mange fantastiske naturopplevelser.

Tur de Beitostølen

I helgen reiste jeg og Vidar opp til Beitostølen for å delta på Tur de Beitostølen. På programmet stod det 6km prolog på fredag og 65km fellesstart på lørdag.
Jeg syklet en liten tur på torsdag for å sjekke hvordan formen var etter 1 ukes sykdom, var ennå tett i nesa og halsen, men bestemte meg for å sykle prologen å se hvordan det føltes etter det.
Bent Olav, meg og Vidar, i den rekkerfølgen, startet først i eliteklasse, med 20 sek mellomrom. Før start fikk Vidar kommentaren "hold til høyra a gutter" av rytteren bak, og vi var allerede syka ut før start! Åpnet litt passivt i begynnelsen og ble ganske fort tatt igjen av Vidar, og han som startet bak Vidar. Fikk etter hvert mye syre i beina, og måtte virkelig kjempe for å holde litt tempo. Så Vidar foran meg det meste av siste delen, og det virka som også han hadde syre til over ørene. I mål var jeg sist av 10 startende i eliteklassen, med Bent Olav foran meg med 25 sek og Vidar på en fin 5 plass 50 sek foran. Var en fin runde med for det meste tekniske stier.
Bestemte meg for å starte på fellesstarten på lørdag og se hvordan det ville gå. Åpnet derfor litt rolig og lot de første klyngene gå. Opp mot Slettefjell, som var en skikkelig fjellovergang, tok jeg igjen flere ryttere, blant annet Bent Olav som hadde "fått det". Så Vidar liggende i en liten klynge et lite stykke foran meg oppover i bakken. Ned fra slettefjell var det en riktig lang bakke på grusvei, der Vidar målte opp i 75 km/t, så det ble ikke mye hvile nedover heller. Ble liggende i en 3 manns klynge, og klart å få til et greit sammarbeid. Over fjellet tilbake får jeg høre av Birgitte om at jeg ligger 1,45 bak Vidar og får noe ekstra krefter av det. Øker litt på tempoet og han ene i klyngen min faller av. Men rett før vi skal opp siste bakken til Beitostølen, ca 5-6 km før mål, begynner kjede å hoppe og det kommer noen skumle lyder fra bakhjulet. Etter noen meter vil plutselig ikke bakhjulet dra fremover selvom jeg trår, og det er bare å stoppe opp og innse at det hele er over. Får etterhvert haiket opp til mål og kommer tuslende inn bakveien...skikkelig nedtur å måtte bryte så nærme mål!
Vidar ble til slutt nr. 10 av de 60 startende, ca. 18 min bak vinneren Thomas Nesset. Bent Olav kom inn ca. 10 min bak Vidar. På sykkelcomputeren viste rittet 65 km med 1600 meter stigning. Løypa gikk for det meste på grusvei og asfalt, men syntes det var en fin runde med flott natur og tøffe bakker.
Da det ikke var mulig å fikse sykkelen på Beitostølen, måtte jeg løpe en rolig langtur på fjellet på søndagen, mens Vidar og Bent Olav tok seg en langtur på sykkelen. Kjente at både kroppen og beina var slitne etter dagen før, men fikk meg en fin tur på fjellet.
Neste nå er Sveits 6-dagers neste uke, etterfulgt med en uke vandring i de sveitsiske alper. Det skal bli utrolig fint!
Noen bilder fra rittet kan sees her.

Tur de Beitostølen

Til helgen er det klart for Tur de Beitostølen. Det er et terrengritt med en 6 km prolog med enkeltstart på fredagen, og 70 km fellesstart på lørdagen.
Jeg har fått med meg Vidar og Bent Olav Aamodt, og tror det kommer til å bli en fin helg med flott natur og en del slit:-) Akkurat nå så er jeg forkjølet, men merker at det begynner å bli bedre og håper jeg blir klar til prologen til fredag. Har fått trent noen gode sykkelturer i det siste, men kanskje ikke så mye som jeg hadde ønsket da jeg også var syk i begynnelsen av forrige uke. Mr Beitostølen Erik Østli har ordnet super overnatting for oss så dette kommer uansett til å bli gøy. Kommer med rapport fra rittet over helgen.

Ingen suksess på Jukola

Årets Jukola ble en stor nedtur for Bækkelaget. Både 1. og 2.laget tapte mye på de 2 første etappene, og løp seg ut fra gode resultater.
Jeg løp 1.etappe for 2.laget, og løp et dårlig løp i de finske skogene utenfor Salo. Var mye fighting i starten av etappen, men passet på å ha den nødvendige kontrollen og kom meg greit gjennom de første postene. Alle gaflingsvariantene hadde samme trase til 1.post, noe jeg syntes er unødvendig. Var vanskelig å komme seg fremover i feltet og mye kaos i starten. Det burde heller vært større forskjell mellom gaflingene så feltet fikk delt seg mere ut fra start.
Men på 7.post får jeg en større bom. Løper bare noen få meter fra posten, og får en ekstra runde oppe på kollen. Etter dette blir jeg liggende lengre bak i køen, og det er ikke lett å komme seg fremover. Men unngår å få noen bom og avanserer i feltet. På 3.siste post skal jeg bare over en kolle og ned i en skrent på baksiden. Tror jeg har kontroll med en tydelig myr på toppen og skal bare fortsette ned til skrenten...men posten er ikke der. Prøver å se hvor jeg da hadde gått over kollen og tror jeg har kommet for langt til venstre. Etter å vært frem og tilbake i lia flere ganger finner jeg posten, men taper mange minutter. Kommer inn 16! minutter bak teten, og ingen god start for laget:-(
Både 1. og 2.laget taper mye i starten av stafetten, og det ser ikke bra ut. Men vi har på forhånd sagt at vi aldri skal gi opp uansett hva som skjer, og vi kjemper videre.
Begge lagene kryper oppover på resultatene, og 1.laget ender til slutt på en 23.plass. På 2.laget klarer Vidar å stempel på en feil post på siste etappe og vi blir disket...men hadde blitt nr. 73. Dette var langt under målsettingen for begge lagene etter alt for mye bomming underveis i stafetten. Nå er det viktig å ta en evaluering på det som skjedde, og så jobbe videre med det.

Raumerrittet

På lørdag syklet jeg Raumerrittet, et 84 km langt terrengritt som går rundt Romeriksåsen.
Det var opp mot 30 grader i sola så jeg var litt bekymret for om jeg hadde med meg nok drikke. Mange hadde også med seg camelback, men jeg satset på 2 drikkeflasker og væskestasjoner underveis.
Jeg startet offensivt og hang med første pulje ut fra start. Tempoet varierte mye, men det gikk greit å ligge i feltet. Inn i det første sti partiet delte det seg opp, og jeg ble hektet av. Merket at jeg ikke er tøff og dyktig nok til å henge med når det blir teknisk. Etter sti partiet ser jeg Geir Ottar Kvernstuen foran meg, og jeg står på litt ekstra for å ta han inn. Vi bytter på å dra frem til neste sti parti, men der blir jeg kjørt rett fra igjen. Syntes egentlig at jeg kjører bra her, men Geri Ottar er klart mye sterkere. Etter det andre sti partiet klarer jeg igjen å komme opp. Prøver å være nøye med å få i meg nok væske og næring, men energy-baren er seig å få ned. Etterhvert kommer tetpuljen fra klassen som startet etter oss. Geir Ottar klarer å henge seg på, mens jeg må etter hvert slippe.
Blir liggende alene på de store grusveiene og asfalten på vei tilbake, og merker at jeg begynner å bli sliten. Tar igjen noen, men de er ikke villige til å hjelpe å dra, og jeg kjører etter hvert ifra de. Får i meg en maxim-gel og kvikner til litt. De siste 15 km kommer det opp en gruppe som jeg biter meg fast i. Må virkelig skjerpe meg for å henge på opp noen bakker, og lårene skriker av smerte. Opp den siste bakken inn mot målområdet får jeg krampe i begge lårene, men klarer å kjempe meg opp.
Kom meg inn på 3,05,14 og blir nr.17 av 144 i klassen M30-34.
Syntes at jeg klarte å gjennomføre rittet på en bra måte, og har fått meg verdifulle erfaringer som terrengsyklist. En ting er ihvertfall sikkert, at dette er sinnsykt tøft og slitsomt, men veldig gøy.
Raumerrittet samlet 1600 syklister, og arrangøren klarte å gjennomføre et godt arrangement med en bra løype og fin stemning. Var også ekstra motiverende å vite at Vidar og pappa stod å ventet på meg i målområdet.
Neste år skal jeg komme meg godt under 3 timer...
Resultater og rittinfo. Bilder

Pinseløp og norgescup

I pinsen var det tid for mine første norgescupløp i år. Løpene var også uttakning til Jukola for BSK.
Løpene gikk rundt Elverum, med sprint på lørdagen i Terningmoen leir. Jeg tjenestegjorde i 8 måneder som idrettsassistent på Terningmoen, men følte ikke det var til noen stor fordel. Løypa var enkel med høy fart, noe jeg manglet. Merket allerede på de første postene at tempoet ikke var godt nok. Prøvde å ikke bli stresset av dette, men fikk en sleiv på 20 sek. Etterhvert ble jeg tatt igjen av Bjørn Eriksen, og tempoet økte. Hang meg på resten av løypa, og ble nr. 38.
På mellomdistansen fikk jeg noe små sleiver i begynnelsen, men følte jeg klarte å få god flyt. Hadde bestemt meg for å fokusere på teknikken og la tempoet komme av seg selv, men manglet det ekstra giret og måtte slite mye for å holde farten oppe. Posten etter passering av samlingsplass var en grop, og da jeg så en post på litt avstand som jeg mente var der jeg skulle, stormet jeg dit uten å sjekke postbeskrivelsen. Og vips så var diskvalifikasjonen et faktum. Var vel 10 meter mellom postene, men jeg stemplet på et høydepunkt, min feil! Løp på 31,14 og hadde blitt rundt 35.plass, så mistet ingen topplassering kan du si...
Langdistansen ble heller ikke noe bedre. Fikk en stor bom på 4-5 min tidlig i løpet, og mistet viljen til å stå på. Kom meg gjennom uten for store anstrengelser og et hav av tid bak.
Ble ingen suksesshelg på meg, og ikke så mange norgescup poeng heller. Neste o-løp nå blir Jukola, der vi på 2.laget skal kjempe høyt oppe i stafetten!

Scott Cup

Scott Cup er en terrengritt-karusell som går i oslo området på våren og høsten. I går gikk det på Langsetløkka på Kjelsås, og det var på tide med mitt første ritt i år. Det skulle sykles 4 runder, og etter å ha syklet gjennom banen før start var jeg rimelig skremt! Det var en nedoverbakke som jeg ikke turde å kjøre ned, og det meste av runden var krevende stier med skulme nedforkjøringer, steiner, røtter og gjørme. Men jeg tenkte at jeg får ta det litt rolig fra start og få litt selvtillit etterhvert. Christian Bøen og en annen syklist fra Grenland Elite hadde møtt opp som supporter/fotograf. Jeg startet i klassen Msport30-39.
Den første runden ble det litt masing og forsiktig kjøring, og måtte gå ned den verste bakken. Men etterhvert kom flyten og selvtilliten...og farten. De 3 neste rundene kjørte jeg ned alle bakkene! Jeg avanserte litt i feltet, og rundetidene gikk ned for hver runde. Merket at hvis en klarer å holde høy fart og trykk i pedalene over de tekniske partiene, så flyter det mye lettere.
Rundetidene ble:
Runde 1: 15,33
Runde 2: 14,56
Runde 3: 14,46
Runde 4: 14,11
Tilsammen: 59,27


Etter å ha følt før start at terrensykling ikke er noen for meg så følte jeg etterpå at dette var morro. Det ble et lite velt, men syntes jeg klarte å takle de krevende stiene bedre og bedre. Neste Scott Cup er i Drøbak om 2 uker, og da skal jeg møte opp med høyere selvtillit. Ble passer av Truls Haugseth underveis med en runde, og det var helt rått hvilken tempo og flyt de beste sykler på! Ble til slutt nr 17. av 23 fullførende i min klasse. Her kan dere se resultater og info om Scott Cup og flere bilder.

Sørlandshelg

Da det var fri på torsdag tok jeg også fri fra jobben på fredag, og fikk meg en langhelg i Grimstad. Det var på tide Johanna fikk se hvordan det er der jeg kommer fra. Selvfølgelig etter litt masing fra mamma og pappa om at jeg ikke hadde vært hjemme siden jul...
Det ble en rolig helg med litt trening i kjente trakter, sightseeing i Grimstad, båtturer med fisking og mye avslapping og god mat. Sånn det skal være når en er hjemme en tur. Er deilig å kunne komme ned til sørlandet og slappe skikkelig av en helg. Pappa hadde fått satt ut båten, så skjærgården måtte besøkes. Nå utenfor høysesongen er det nydelig og stille ute på sjøen. Været var litt skiftende, men for det meste fint.
Johanna er ivrig etter å få fisk.

Og fiskelykken var meget god. Vi fikk flere fine torsk, og Johanna fikk dratt opp den største av dem alle...etter litt kjemping og frykt for den store fisken som dro så hardt i fiskestanga :)

Pappa tester fiskestanga.


Se så stor fisk jeg fikk....

På kvelden ble det grillig med nyfisket torsk, og det smaker ekstra godt når en selv har kommet med fangsten.
Var godt med en rolig helg hjemme, for fremover blir det mye reising og konkurranser. Først til helgen er det pinseløpene på Elverum, helgen etter Raumerrittet på terrengsykkelen, og så er det Jukola. Blir mye morro fremover!

Sykkelsporten er en risikoidrett!

Grusveiene innover i nordmarka er endelig tørre og frie for snø, og
det har allerede blitt noen turer innover marka på terreng- sykkelen. I går var det tid for en ny tur sammen med Vidar og Christian (se Christians blogg for hans beskrivelse av turen). Turen gikk fra Sognsvann, forbi Bjørnholt og inn til Kikut, ned til Sørkedalen, og opp i Holmenkollen.
På disse turene er kjøreviljen stor og det blir alltid litt rykking og tempoøkninger underveis. Men i de lange bakkene ned mot Sørkedalen blir jeg litt uoppmerksom og får forhjulet mitt inn i bakhjulet til Christian, som resulterer i at jeg blir skjøvet ut til siden og ut mot kanten av veien. Farten ligger på rundt 45 km/t og jeg forstår at dette kommer til å bli stygt!! På siden av veien er det en liten fjellknaus som det er ingen vei utenom....jeg løsner det ene beinet fra pedalen for å prøve å redde meg inn, men det er sjanseløst. Jeg fyker over sykkelen i en "fin" salto og lander oppe i skrenten med sykkelen over meg. Alt skjer veldig fort og det er ikke noe annet å gjøre enn å håpe på at det går bra. Vidar og Christian får stoppet fort opp og de ser skremt ut! Det tar noen sekunder før jeg får sjekket om alt er som det skal være, og får sagt til Vidar, som vettskremt allerede er på vei tilbake til meg, om at alt er ok. Resultatet blir noen sår på beinet, vondt i ene foten og hullete sykkelklær...det kunne heldigvis vært mye verre. Resten av turen tar vi det litt roligere, ihvertfall nedover...
Foto: Christian Bøen (syntes jeg fortsatt ser litt skremt ut)

Holmenkollstafetten

Holmenkollstafetten er vårens vakreste eventyr for friidrettsnorge. Tidligere har jeg løpt for Ås friidrett, men i år hadde jeg lyst til å løpe for Bækkelaget. Laget bestod av løpere fra friidrett, ski og orientering. Etter litt dårlig løping i fjor, startet vi i Menn Senior, pulje 2. Jeg var satt opp på 2.etappe, en etappe jeg aldri har løpt før. Etappen er på 1300 meter og starter inne på Bislett stadion, går rett over gressmatta og ut maratonporten, rundt stadion og opp Norabakken. 1.etappen vår løp meget bra og sendte meg ut først i tet. Prøvde å starte kontrollert uten å få for mye syre i beina før bakken. Syntes det fløyt greit, men var usikker på hvor fort det gikk. Opp bakken presset jeg skikkelig på og da bakken flatet noe ut mot vekslingen var det bare å presse maks så syra spruta i beina. Merket at jeg ikke hadde så mye å gi de siste meterne og ble passert av et lag rett før veksling. Løping med maks fart på asfalt over så kort tid er ikke noe jeg ofte gjør, og når en kommer i mål så er det både vondt i brystet og i beina. Vi løp bra gjennom hele stafetten og vant puljen vår! Jeg brukte 4,37 og hadde 25. beste etappetid i Menn Senior. Vi ble nr. 23 sammenlagt i Menn Senior og brukte totalt 57,56. Neste år rykker vi derfor opp i pulje 1 (klassen under Elite). Da hadde det vært gøy om flere av våre beste o-løperene i klubben hadde stilt til start. Er ikke farlig noen ganger å løpe med publikum langs hele løypa og med strekktider som viser faktisk hvor fort du løp...

Klatring ute

I helgen prøvde jeg for første gang klatring ute. Jeg har tidligere prøvd noe klatring inne, men aldri ute.



Jeg og Johanna hadde hørt om et bra sted i nærheten av Kinna, der Johanna bor. Etter noen telefoner fant vi endelig frem og vi ble positivt overrasket. For det meste er terrengformasjonene i dette området av Sverige flate, men her var det en fin klippe som var perfekt til klatring. Stedet brukes mye av andre og det var satt opp toppfester mange steder. Så da var det bare å feste tauet i disse slik at vi kunne klatre med toppsikring.



Første gangen gikk det greit et stykke oppover, men da jeg plutselig kikket ned, fikk jeg litt skjelven og ville ned igjen. Måtte forvisse meg flere ganger om at alt var klart før jeg turde å slippe meg bakover. Men etterhvert ble selvtillitten og motet større, og flere av rutene opp ble gjennomført.
Å være ute i naturen å klatre var utrolig deilig, med en avslappet stemning og en kunne ta det tempoet en ønsket. Blir garantert mere av dette fremover.

Tiomila

Da er vårens vakreste eventyr over for denne gang. Men det ble riktig moro og BSK var med på å sette farge på stafetten.
Etter litt for dårlig løping på nattgranskningsløpet i mossemarka ble jeg satt opp på 2.etappe på 2.laget. Men med Vidar på 1.etappe var jeg forberedt på å gå ut helt i tet. Og Vidar skuffet ikke, han var med i teten på alle varslingene underveis og vekslet bare minuttet etter de første.
Jeg hadde kjent at formen var på gang de siste treningene før tiomila, og når jeg løper i de store stafetter blir jeg alltid inspirert og skjerper meg ekstra. Ut fra start går det veldig fort og jeg ser halen på tetklynga foran meg. Jeg nærmer meg gradvis, men har den lengste gaflingen på 1.post. Passer på å ha den nødvendige kontrollen for å ikke få noen små sleiver. I det første partiet med krevende orientering er det mange som virrer rundt og det er viktig å bevare roen og stole på sin egen orientering. Får en liten sleiv på 30 sek, men resten av postene sitter som de skal. Ser både NTNUI og Halden, og føler at jeg nærmer meg teten. Ved passering av samlingsplass skriker Vidar til meg "1 minutt bak teten", og rett etterpå ser jeg Christian på 1.laget vårt, stående å klø seg litt i hodet. Ut til det neste krevende partiet etter samlingsplass blir vi en klynge på 7-8 mann, som blir redusert til bare 2 mann når vi løper tilbake mot samlingsplass igjen. Jeg ser ingen foran oss og lurer "er vi alene i tet eller ligger det en klynge foran?". Slår fra meg tanken og fokuserer heller på å være tilstede og jager videre. Stempler rett før Halden på 5te siste, men merker at jeg begynner å bli trøtt og har vondt i magen. Må slippe litt på de siste enkle postene, men er meget godt fornøyd når jeg leverer kartet til Jørn på 3.etappe.
Vekslet som 25.mann, rundt 3min bak teten. Syntes jeg løp veldig bra på slutten så det må ha gått fort i tetklyngen også. Går nok litt fortere i en stor klynge enn med 2 løpere sammen...hadde også 25.beste etappetid.
Videre så løper laget vårt litt varierende, men vi klarer å komme oss inn på 69.plass. Litt bak målsettingen, men godkjent. 1.laget vårt løper veldig bra og kjemper helt i toppen det meste av stafetten. Taper litt mot slutten, men sikrer 10.plass med stabil og bra løping av Mikkel på siste. Han virket meget sterk og knuste Valentin Novikov fra Delta på slutten.
Syntes tiomila i år ble et spennende og bra arrangement, med GPS, TV-kontroller og mange meldeposter underveis. Var ikke lett å få tid til noe søvn underveis i stafetten...

Syk og bakketest

Da treningen og formen endelig føltes bra kom sykdommen...
Kjente meg litt tung og trøtt i slutten av forrige uke, og på mandag måtte jeg kutte ned på intervall økta. Siden da har jeg gått rundt med rennende nese og sår hals, og holdt meg borte fra all trening.
Da det i dag var det bakketest fra Vindern til Tryvann som stod på planen for BSK, og jeg ikke kan trene, stilte jeg som sekundant og fotograf sammen med Christian. Anders var første mann opp på imponerende 31.39, etterpå kom Vidar på 33.19, og Øystein og Ulf på 33.40 og 33.42. Syntes det var bra innsats og mye bra løping. Dette lover bra for sesongen og ikke minst Tiomila som virkelig nærmer seg nå! Bilder fra testen kan dere se i mitt fotoalbum i linken til høyre.
Jeg begynner heldigvis å bli frisk nå, og skal begynne å trene igjen i morgen. Føler ingen panikk med noen dager uten trening. Blir mye reising, løp og trening fremover, så det kan være godt å gå inn i en slik periode med overskudd.

Bra trening for tiden

På søndag hadde jeg planlagt en rolig langtur på ski på 2,5-3 timer, men det ble litt lengre enn forventet og klokken viste 4 timer da jeg sjanglet meg inn ved Sognsvann....
Jeg hadde ikke beregnet å gå så lenge, og hadde ikke med meg skikkelig energidrikk eller nok mat. Tempoet varierte en del, men følte meg ganske pigg lenge. Da vi passerte Kikut på vei tilbake fra Sandungen så kjente jeg at kroppen begynte å bli tom for energi. Den ene maxim-baren som jeg hadde med måtte jeg dele med Vidar, som ikke hadde med seg noe... Den siste timen ble tempoet satt ned og jeg måtte konsentrere meg om å komme meg hjem. Vaklet inn i leiligheten og fikk i meg en banan, 2 skiver brød og recovery-drikk. Men kroppen hadde nok å jobbe med og det var vanskelig å ta til seg næring. Dette er typiske tegn på at en er blitt skikkelig tom for energi. Resten av dagen ble brukt i horisontalen på sofaen og 2 dvd'er:-)
På mandag var det som vanlig klart for 10 km distanse på vei i Maridalen. Jeg var spent på hvordan dette ville gå, og la meg bak i klynga fra start. Men jeg kjente meg forbausende frisk, og klart lett å følge med. Tempoet fra start var høyt og jeg tenkte at jeg får kjøre på så lenge jeg klarer. Men heldigvis så føltes jeg meg fin hele veien og klarte å komme inn rett under 36min, som var en klar forbedring fra tidligere....
I dag har jeg gått 2,5timer på ski med BSK, og følte meg sterk hele veien. Ble en nydelig tur i veldig fine spor, spesielt lengre ute i marka.
Er godt å kjenne at kroppen tar treningen godt for tiden og at jeg klarer å gjennomføre øktene.

Årets første sykkeltur - ute!

På fredag var det klart for årets første sykkeltur. Reiste hjem litt tidligere fra jobb, slik at jeg kunne sykle når det er lyst og det ennå er litt varmt i luften.
Bilder fra Grenserittet 2005 (foto: Terje Antonsen)

Tok på skikkelig med klær og plukket opp Vidar på veien, som hadde funnet frem sin fete Giant fullcarbon offroad. Jeg sykler nå på en Author sykkel med Colombus Airplan aluminiumsramme med XTR og Rithey WCS utstyr, som jeg har kjøpt hos Evjen Sykkel og Klær (klikk på overskriften eller se link til høyre for å komme til butikken, som har fått inn nye spennende sykler i år).
Vi syklet tur/retur Sørkedalen, og for det meste var asfalten fin og tørr. Var herlig å endelig hente frem offroaden og sette seg på setet.
Satser på å få syklet en del flere ritt i år enn i fjor, da jeg bare fikk syklet Grenerittet. Er viktig å komme igang med syklingen nå, slik at jeg får trent opp den styrken i beina som en får fra å sitte mange mil på sykkelen.
Håper på fint vær og varm temeratur fremover slik at det kan bli flere turer.

Vintersamling i Danmark

Vi viste på forhånd at det var en del snø i terrenget i Danmark, men det skulle ikke stoppe en sulten og treningsivrig gjen fra BSK...
En del reiste ned på onsdag, mens jeg reiste ned med båten natt til fredag. Vi reiste direkte til første økt på Tolne Skov og møtte resten av gjengen der. Var en del snø, men syntes at jeg klarte å få o-teknisk utbytte av økta. Det viktigste nå er å trene inn basis teknikken. Etter noen timer med søvn og en god lunsj på vandrehjemmet i Sæbø, var det prøveløp i Hammer Bakker. Her var det mindre snø enn tidligere på dagen, og jeg løp gjennom en postplukkløype som jeg hadde konstruert selv slik at det ikke ble å følge tråkkene til alle som hadde vært å løpt der før oss.

Mikkel forteller oss hvordan vi skal løpe orientering i Danmark.


På lørdag var det klart for årets første løp. Ut fra forholdene hadde jeg allerede bestemt at dette skulle bli en treningsøkt med fokus på teknikken. Jeg startet tidlig og måtte kjempe en del i snøen. Men syntes teknikken satt bra og det var faktisk morro å løpe. Ble skikkelig sliten mot slutten, men klarte å holde føkus og var egentlig godt fornøyd med gjennomføringen. At det var mange som slo meg bekymret meg mindre, da det er vanskelig å sammenlikne under slike forhold.
Etter en litt dårlig natt der vi ble holdt våkne av fulle 50-årige damer som skrek og bråkte på utsiden, så var det klart for andre dag av nordjysk 2-dagers. Kortere løype og jeg hadde bestemt meg for å prøve å kjøre litt hardere på i dag. Begynnelsen gikk bra, men på vei mot 4.post så jeg både Vidar, som startet 2 min foran, og Rene Rokkjær, som startet 1 min foran, på vei ut av posten. Ble litt for ivrig å gikk på en ca 2min bom! Mistet litt motet og da jeg mot 5.post ble løpende å kjempe i dyp snø på en sti, var det nok. Resten av løpet kom jeg meg gjennom uten de store anstrengelsene og med sikker orientering. I denne delen av terrenget var det også mere snø, og på åpne områder var det virkelig slitsomt å løpe.
Tiden på båten hjem ble brukt til lunsj-buffe (spiste som vanlig litt for mye) og Kiss Kiss, Bang Bang på båtens kino.
Syntes jeg fikk en samling der jeg fikk trent bra og der klubben fikk samlet seg sammen og bygget lag, noe som jeg syntes kanskje er det viktigste når en er på samling.

Solberg-gutta!

Både jeg, Vidar(min tvillingbror) og Stig(storebror) bor nå i Oslo, og på onsdag fant vi ut at det var på tide med en felles skitur.
Vi har alle vært aktive orienteringsløpere, men for tiden er det jeg og Vidar som er mest aktive. Det har faktisk vært 9 år siden vi trente sammen alle 3!! Og det var på tide å gjøre noe med dette.
Utgangspunktet var fra Vidar i Vettakollen. Etter en del stigning i begynnelsen, ble det etter hvert lettere landskap og tempoet øket. Stig hang forbausende godt med, selvom det ikke kom så mange ord fra den kanten:-) Men det viste at han virkelig begynner å komme i form nå og at treningen den siste tiden begynner å vise resultater.

Det ble en fin tur på 1.30 timer innover nydelig løyper som ble lyst opp av 3 lykter fra 3 brødre på tur sammen.
Etterpå var det pastamiddag hos Vidar og avslapping i sofaen. Ingenting er bedre enn å sitte å sløve i sofaen etter en fin tur på ski og god mat sammen med mine beste venner:-)

Treningssamling i Danmark til helgen

Nå til helgen skal jeg på treningssamling med BSK til Danmark. Noen reiser ned på onsdag, mens jeg skal ned på torsdag etter jobb. Hadde gledet meg til å få løpe i barmark og komme skikkelig igang med o-teknikken. Men etter det jeg har hørt så er det vesentlige mengder med snø i området. Vi i BSK blir ikke skremt av det og reiser uansett nedover. Skal også løpe Nordjysk 2-dagers, dette er noen konkurranser jeg bare vil ta som trening da det viktigste nå er å komme inn i teknikken. Skal ihvertfall bli fint med samling igjen.

Vinterferie på Hovden

På onsdag reiste jeg og Johanna opp til Hovden for å være der frem til lørdag. Det snødde litt da vi forlot Oslo på onsdag ettermiddag, men etterhvert så økte vinden og snøen. Et godt stykke oppover står det et skilt over veien som lyste "Kolonnekjøring over Haukeli". Jeg har gjort dette en gang før og syntes det ikke er noen behaglig opplevelse. Da vi endelig kom oss opp på fjellet og stilte oss i køen for kolonnen, begynte hele motoren å riste...ikke akkurat et ideelt tidspunkt å få motortrøbbel. Etter en liten stund begynte motoren å gå normalt igjen og vi bestemte oss på å prøve å bli med kolonnen over fjellet til Hovden. Det ble ingen fin tur over, spesielt vanskelig var det å følge bilen foran og se hvor veien var, men motoren virket heldigvis som den skulle og vi kom oss inn på hytta kl 23.30, helt utslitne etter den lange bilturen.


På torsdag fortsatte det dårlige været og vi kledde oss godt og følgte Nos-løypen opp mot fjellet. Etter en stund med medvind snudde vi og måtte kjempe oss mot vinden tilbake. Sikten var grei og kunne lett se de neste markeringspinnene, så var ingen fare så lenge vi holdt oss i merkede løyper. Etterpå var det deilig å komme tilbake til hytta og slappe av i en ferdig oppvarmet badstue med snøbading.




På fredag hadde vinden minket og vi gikk en langtur rundt ved stadion, det ble noen runder, men sporene var veldig fine og teknikken satt bra i dag.
Vi hadde bestemt oss for å reise hjem på lørdag, men ville først ha en skikkelig skiøkt. Når vi kom oss oppover på Auversvatn-runden kom solen frem og det ble skikkelig påskestemning. Johanna syntes det var den beste skituren hun noen gang hadde hatt, med sol og flotte hvitkledde fjell. Glade og fornøyde reiste vi nedover til Oslo etter noen fine dager på hytta. We'll be back!

Distansetrening i Maridalen

På mandager har vi intervall eller distansetreninger på vei i Maridalen. I går var det 10 km distanse som stod på programmet. Vi har løpe denne distansen flere ganger tidligere i vinter der vi skal ligge på 3.30-4.00 fart. Tidligere bestetid var 39.23.

Vi åpnet veldig hardt og jeg tenkte at jeg får følge med så lenge jeg klarer og heller prøve å "komme meg inn" etter det. Rett forbi passert 3 km (på ca 10.45) kommer vi til en lang bakke og opp her måtte jeg gi noen meter til Mikkel, Vidar og Christian for ikke å stivne til. Klarte å holde tempoet videre på toppen og prøvde å ikke stresse for mye med tempoet. Etterhvert ble vi liggende alle alene og i mål skilte det rundt 20 sek mellom oss alle med Mikkel på 35.50, Christian, Vidar og så meg på 37.03. Var godt fornøyd med dette, og syntes jeg klarte å ha fin flyt i løpingen, selvom jeg presset bra på. Veldig bra trening!

Endelig på nett!

Da har jeg også hevet meg på blog-bølgen